Set-assosiativ cache er en spesifikk type cache-minne som forekommer i RAM og prosessorer. Den deler cachen i mellom to til åtte forskjellige sett eller områder. Data lagres i dem alle, men cachen distribuerer dem til hvert sett i rekkefølge, i stedet for tilfeldig. I de fleste tilfeller blir data fra hvert sett også lest sekvensielt, noe som øker leseprosessen bare litt.
Technipages forklarer Set-Associative Cache
Fordi cachen er delt, kan sett som er skrevet på og som ikke er i bruk lenger være det klargjort for neste lese- eller skriveoperasjoner, mens data leses fra eller skrives til et annet sett eller område. Dette betyr at i stedet for å behandle cachen som én større enhet som enten er aktiv eller inaktiv, flere mindre enheter er opprettet og gir systemet mer fleksibilitet når det kommer til lesing og skriving.
Denne utformingen gjør det mulig for mikroprosessoren å fullføre en instruksjon i én klokkesyklus, i stedet for å ta lengre tid. Flere sett og områder betyr mer ytelse, men også høyere kostnader når det gjelder å produsere og implementere det minnet. Den bransjeaksepterte standarden og kompromisset mellom de to ytterpunktene er fire områder – dette lar datamaskinen bytte mellom områder med en rimelig hastighet uten å øke prisen for langt. Å kunne tilordne data til hvilke seksjoner som er ledige og passende gjør det lettere for datamaskinen å reagere raskt, uten å spesifikt lete etter et sted som kan brukes.
Vanlig bruk av Set-Associative Cache
- Sett-assosiativ cache kan være alt fra 2 sett til åtte sett bred.
- Alternativet til sett-assosiativ caching kalles direkte kartlegging – det gir prosessoren mindre frihet til å plassere ting.
- Sett-assosiativ caching betyr at seksjoner som ikke brukes kan forberedes for neste handling når en er fullført.
Vanlige misbruk av Set-Associative Cache
- Sett-assosiativ caching er en prosess som gjøres i CPU-en for å bevare minneplass.