Google er et enormt selskap og mange nyheter publiseres på plattformene deres. Noe av dette er falskt, men det er en mekanisme på plass for å varsle brukere om at det er slik. På Google Discover er det en prosedyre for å fjerne falske nyheter, og dette er en forklaring på hvordan det fungerer.
Rapporteringsfunksjon
Denne funksjonen hjelper brukere med å oppdage nyheter og interessante artikler. En rapporteringsmekanisme er på plass som lar lesere flagge artikler som de kan rapportere som usanne. Etter dette velger leseren ''Rapporter innhold''. Leseren får da flere alternativer å velge mellom. En av disse er alternativet "misvisende og oppsiktsvekkende" som lar leseren direkte flagge en rapport. Tidligere hadde leserne muligheten til å skrive en innsending til Google som deretter ble vurdert av dem.
Kritikk for rapportering av innhold
Når et privat selskap tar på seg denne rollen vil det selvsagt invitere til kritikk på seg selv. Den forutsetter at hver leser handler i god tro, noe som rett og slett ikke kan være sant. I løpet av 1970-årene ble en britisk kvinne kalt Mary Whitehouse berømt for stadig å skrive klagebrev til forskjellige TV-stasjoner fordi hun følte at de sendte innhold som ikke levde opp til hennes strenge kristne moral standarder. Etter hvert ble hun en nasjonal vits etter at folk snart innså at hun ikke handlet i god tro, men som en religiøs ildsjel. Ekstremister på begge sider av den politiske midtgangen utnytter hensynsløst disse mekanismene i sin fulle utstrekning fordi det er alt de har. Det er alltid stor fare for at halen logrer med hunden.
Det er opp til leseren som opptrer som voksen å avgjøre om en artikkel er sann eller usann. Som ansvarlige voksne burde vi ikke trenge å bli veiledet i riktig retning. Falske nyheter har alltid vært med oss. Mark Twain sa det vakkert da han sa "at rapportene om min død har vært sterkt overdrevet." Google ønsker å bli sett på å gjøre noe med falske nyheter, men veldig ofte er kuren verre enn sykdom. Etter å ha debutert i mars 2019 med stor fanfare dukket det opp et annet vanskelig juridisk problem senere.
Utgiver eller plattform?
Spørsmålet om en bedrift kan identifiseres som en utgiver eller en plattform er viktig. Telefonselskaper har alltid identifisert seg selv som plattformer fordi de da ikke kan saksøkes for forbrytelser som er utført ved hjelp av teknologien deres. Oppgaven til en utgiver er å verifisere artiklene sine før de publiseres, men i dagens miljø betyr det åpenbart at de blir etterlatt av konkurrentene sine. Sensur har en tendens til å generere mye mer sladder enn et fritt og åpent miljø gjør. Jeg pleide å bo i Saudi-Arabia, og det nasjonale tidsfordriv der var sladder og insinuasjoner på grunn av de veldig stramme sensurreglene som de har der. Hvis et selskap bestemmer seg for å kalle seg en plattform, er det juridisk forpliktet til å fungere som en.
Sannheten om falske nyheter
Mens følelsen av å begrense falske nyheter er forståelig og har en sunn intellektuell forutsetning bak seg, er de moralske og juridiske konsekvensene svært betydelige. Med det store volumet av nyhetsartikler gjør verifisering av hver detalj nesten en umulig oppgave, er løsningen opp til leseren å utføre sin egen forskning. Google Discover tillater dette, men hvordan vet vi at den selvutnevnte forskeren har gjort en god jobb eller har en historie med å rapportere falske nyheter nøyaktig? Vi vet bare ikke. Men det burde vi!
Du kommer kanskje også til å like
Toppalternativer til Google Discover-feed
Slik tilpasser du Google News Feed
Fiks Windows-feilrapporteringshendelses-ID 1001
Fix: Windows-feilrapportering av høy prosessor- og diskbruk
Bruke BlackPlayers Discover Option på Android
Fjern vær og nyheter fra Windows 10-oppgavelinjen
Utgivelsesdato, nyheter og funksjoner for Windows 10 S-modus
Facebook: Hvordan skjule gruppeinnlegg fra nyhetsfeed
Android: Slik legger du til Google Play-apper fra andre ...
