Mye av hvordan vi samhandler med datamaskiner er gjennom tekst. For å vise tekst på skjermen brukes fonter som definerer utseendet til tegnene. Ulike fonter kan brukes til forskjellige formål. Linux Mint definerer fem standardbruk for fonter som kan konfigureres uavhengig.
For å konfigurere skriftene som Linux Mint bruker, må du åpne fontvelgerverktøyet. For å gjøre det, trykk på Super-tasten, skriv deretter "Skriftvalg" og trykk enter.
Tips: "Super"-tasten er navnet som mange Linux-distribusjoner gir til Windows-nøkkelen eller Apple-kommando-tasten for å unngå varemerkeproblemer.
Den første av de fem skriftene "Standardfont" brukes for det meste av tekst på tvers av operativsystemet. "Skrivebordsskrift" brukes utelukkende for etikettene til skrivebordsikoner. "Dokumentskrift" er ment å brukes når du viser dokumenter, men de fleste dokumentlesere bruker sine egne fontinnstillinger, så dette er ikke mye bruk. "Monospace-fonten" endrer skriften som brukes av terminalapplikasjoner. "Window title"-font endrer skriften som brukes for vindustittelen øverst i hvert vindu.
Merk: Skriftalternativene påvirker bare enkelte programmer. Apper som angir sine egne fonter, for eksempel Libre Office Writer eller Google Chrome, blir upåvirket.
Ved å klikke på gjeldende skrifttype for en av de fem skriftkategoriene, kan du velge en ny skrift, eller konfigurere skriftstørrelsen. I "Velg en skrift"-vinduet kan du bruke den øverste tekstboksen til å søke etter en skrift etter navn. I tillegg brukes den nederste tekstboksen til å vise hvordan den resulterende fonten og skriftstørrelsen vil se ut.
Hvis du vil bytte tilbake til standardutseendet, er standardfontene henholdsvis "Ubuntu Regular", "Ubuntu Regular", "Sans Regular", "Monospace Regular" og "Ubuntu Medium". Alle fonter har skriftstørrelse 10 som standard.
Skriftinnstillinger
"Tekstskaleringsfaktoren" justerer skaleringen av alle berørte skrifter, med større tall som skalerer skriftene opp. "Tips" er en teknikk for å justere hvordan tegn vises ved å justere dem horisontalt og vertikalt med de fysiske pikslene på skjermen, i et forsøk på å minimere uskarphet rundt rett linjer.
"Anti-aliasing" er en prosess for å prøve å jevne ut taggete kanter, spesielt merkbare på diagonale linjer og kurver ved å bruke en subtil uskarphet effekt for å forbedre bildekvaliteten. "RGBA"-rekkefølgen brukes til å konfigurere hvordan antialiasing-effekten brukes.
Tips: For kantutjevnelse refererer "RGBA" til typen farger som brukes på glatte kanter, spesielt: Rød, Grønn, Blå og Alfa. "Alfa" er teknisk sett ikke en farge, i stedet er det begrepet som brukes for å referere til gjennomsiktighet. Som en del av utjevningsprosessen får noen piksler fargen justert ved å legge til farge, mens andre gjøres litt mer gjennomsiktige.
