De aller fleste datamaskiner er koblet til et slags nettverk, for eksempel et hjemmenettverk, et bedrifts-LAN og internett. Disse nettverkene er en lynchpin for moderne kommunikasjon, og muliggjør kommunikasjon mellom mange enheter.
For å kommunisere effektivt brukes et adresseskjema som lar deg spesifisere hvor du vil at nettverkskommunikasjonen skal gå. Hovedadresseskjemaet som brukes for internett er kjent som "IP" eller Internett-protokolladresser. Det er to IP-adresseskjemaer i drift for øyeblikket. IPv4 er det tradisjonelle adresseringsskjemaet. IPv6 rulles ut som en erstatning, da IPV4-ordningen har gått tom for brukbare adresser.
IPv4 og IPv6
IPv4-adresser vises vanligvis i "dotted quad"-notasjonen, der fire sett med opptil tre sifre er atskilt med perioder, for eksempel: 192.168.0.1. I denne notasjonen må hvert av de fire tallene være mellom 0 og 255. En rekke typer adresser er satt til side for å ha en spesiell betydning. For eksempel er alle IPv4-adresser som starter med 192.168 reservert for bruk på lokale nettverk og kan ikke kommunisere direkte med internett. Dette betyr at alle hjemmenettverk og til og med bedriftsnettverk kan gjenbruke det samme settet med adresser, som en effektiv metode for adresseallokering.
Tips: Ofte vil IP-adresser i både IPv4 og IPv6 ha en skråstrek og et tall etter seg som "/24", kalt subnettmasken. Subnettmasken brukes til å indikere hvilken del av adressen som refererer til nettverksadressen og hvilken del som spesifiserer vertsadressen innenfor det nettverket. For et /24-nettverk brukes de første 24 binære bitene av adressen til å angi nettverksadressen, mens resten brukes til å spesifisere vertene på det nettverket.
IPv6-adresser er mer kompliserte å vise. De kan vises med opptil åtte segmenter med opptil fire heksadesimale sifre, atskilt med kolon. Et eksempel på en IPv6-adresse kan se slik ut: fe80:4749:dadb: 748d: ff: 334c: ffff: f000. Bruk av heksadesimal betyr at hvert siffer kan være 0-9, a-f. Et segment kan være kortere enn fire sifre fordi innledende nuller er utelatt. Som med IPv4 er noen adressetyper reservert for visse bruksområder. Alle IPv6-adresser som starter med "fe80" er lokale adresser med samme restriksjoner som lokale IPv4-adresser.
Tips: Du kan ofte se IPv6-adresser vises betydelig kortere med et dobbelt kolon i midten, for eksempel fe80:da29::9999. Dette er en forkortelse for notasjon designet for å gjøre IPv6-adresser enklere å lese, skrive og huske. Segmenter som består av fire nuller kan utelates helt og erstattes med et dobbelt kolon "::". Hvis to eller flere segmenter ved siden av hverandre begge er laget utelukkende av nuller, kan de både utelates og erstattes med en enkel bruk av det doble kolon. For å kunne rekonstruere hele adressen, kan kun ett kontinuerlig sett med segmenter utelates per adresse.
Tilbakekoblingsadressen
"Loopback-adressen" er et annet eksempel på en reservert adresse. Omtrent som de lokale adressene som bare kan forbli innenfor det lokale nettverket, kan loopback-adresser bare forbli på den lokale datamaskinen. Hvis en datamaskin prøver å sende en melding til loopback-adressen, vil meldingen aldri bli sendt til nettverket, men vil i stedet gå rett tilbake til datamaskinen. Dette er vanligvis ikke nyttig for de fleste brukere, men det kan være nyttig å få tilgang til nettverkstjenester som webservere på enheten.
I IPv4 støttes adressen "127.0.0.1" av alle enheter som loopback-adresse. Teknisk sett er enhver adresse som begynner med "127" reservert for bruk av en loopback-adresse, men ikke alle enheter støtter denne bruken. Noen ganger kan du se adressen skrevet som "127.0.0.1/8" da bare de første åtte binære bitene brukes til å angi nettverksdelen av tilbakekoblingsadressen.
I IPv6 er loopback-adressen "::1". Kun én adresse er tildelt for bruk for loopback-formål. Det kan noen ganger skrives som "::1/128", ettersom alle 128 binære biter brukes til å angi nettverksdelen av adressen.
Tips: Begrepet "localhost" er reservert i DNS-skjemaet for å referere til tilbakekoblingsadressene.
Hvis du kjører en webserver på datamaskinen din, kan du koble til den i nettleseren din ved å skrive inn en tilbakekoblingsadresse. For eksempel: " http://127.0.1”, “ http://::1”, og " http://localhost” alt løses til datamaskinen du surfer fra.
Tips: Du kan også spesifisere portnumre manuelt hvis du er vert for tjenester på ikke-standardporter