Google Pixel 7-skjermanmeldelse: Demper forventningene

Pixel 7 lanseres til $599, og er Googles basistilbud som ligger mellom selskapets flaggskip og budsjetttelefoner. Det er fortsatt en av de mest prisgunstige telefonene i 2022, takket være den samme utmerkede hovedkamerasensoren og prosesseringen som Pro-modellen. Hvis du vil ha et konkurransedyktig pek-og-skyt-kamera med Googles programvareopplevelse, er Pixel 7 et godt valg.

Selvfølgelig, for å tilby en slik prislapp, måtte selskapet kutte hjørner et sted. Foruten mangelen på et kameralinse, er skjermkvaliteten vanligvis en av de mest åpenbare indikatorene, og noen ganger er forskjellen høyere enn det et spesifikasjonsark kan fortelle deg. Her vil vi dekke noen av disse kostnadsbesparende tiltakene, og finne ut om de er berettiget for prisen.

Om denne anmeldelsen: Produktet i denne anmeldelsen er utlånt av Google. Selskapet var imidlertid ikke involvert i innholdet i denne artikkelen.

Maskinvare og funksjoner: Den samme OLED med mindre justeringer

Du har kanskje hørt fra fjorårets anmeldelser at OLED-panelet på Pixel 6 var en av dens svakere komponenter. Selv om den ble relativt lyssterk for prisen, manglet OLED-en raffinement, da Google bestemte seg for å nedgradere basismodellen til en stiv OLED-skjermstabel. Det virket grusomt for Google å utstyre Pixel 6 med en skjerm som er dårligere enn Pixel 5 (som var utmerket), men det var det nødvendige resultatet av Googles priskutt til fordel for de nye kameraene og interne brikken.

Dessverre fortsetter årets basismodell å bruke samme generasjon og type OLED som Pixel 6, selv om den har noen mindre forbedringer. Mest bemerkelsesverdig hevder Google at Pixel 7 kan bli opptil 25% lysere og kan nå opptil 1400 nits. Jeg la også merke til en forbedring i skjermlaminering, med OLED-en som vises nærmere dekselglasset og en tynnere skygge mellom skjermen og rammen når den er opplyst.

Andre egenskaper ved dens annenrangs skjermstabel gjelder imidlertid fortsatt. Sammenlignet med mer premium OLED, takler Pixel 7 lysrefleksjoner mye dårligere, og avgir lysere svarte farger som reduserer skjermkontrasten. Dette er spesielt merkbart utendørs, men det er merkbart selv med innendørs belysning. Den underliggende gulbrune til det pikseldefinerende laget er mer synlig, siden den tykkere stabelen sannsynligvis allerede er for tykk til å romme en effektiv svart matrise.

Det mest distraherende aspektet av alt er den rød-blå skimringen som oppstår når skjermen ses i en vinkel. Det er tydelig selv ved korte, spisse vinkler, der en liten endring i tommelposisjon er nok til å vise brytninger. Bruk av mørk modus reduserer for det meste denne ulempen siden effekten bare virkelig er synlig i hvite UI-elementer. Det er likevel ikke noe som kan unngås helt, og det gir Googles basismodelltelefon et billig utseende.

En av de vanligste ulempene med en billigere skjerm er en ujevn mørkegrå panelensartethet. Det er et problem som har plaget alle andre stive OLED-er jeg har sett, inkludert Pixel 6. Til min overraskelse er imidlertid enhetligheten på vår Pixel 7 merkbart perfekt, med null hint av regional fargetoning selv under minimum lysstyrke. Det er en sjanse for at vi nettopp har truffet OLED-jackpotten med panelet vårt, men jeg er optimistisk når det gjelder å tro at enten har Google styrket kvalitetskontrollen eller Samsung Display forbedret produksjonen dramatisk prosess.

Lysstyrke- og effekttesting: Påstander om underlevering av selskapet

På Googles spesifikasjonsside for Pixel 7, hevder selskapet at telefonen kan nå opptil 1400 nits for en vindusstørrelse på 5 %. Men ved måling er Pixel 7 bare i stand til å gi ut 1234 nits for den vindusstørrelsen - rundt 12 % mindre. Google hevder også en topplysstyrke på 1000 nits ved 100 % vindusstørrelse, men vi målte bare opptil 907 nits. I gjennomsnitt blir Pixel 7 bare rundt 14 % lysere enn Pixel 6, som er nesten halvparten av verdien av Googles krav på 25 %.

I praksis er dette ikke merkbart store underskudd, men det handler om tilliten til selskapets tall. De fleste skjermer jeg har anmeldt er vanligvis over eller innenfor 50 nits fra selskapets påståtte tall, men dette er den største underleveransen jeg kan huske.

Foruten denne inkonsekvensen, fikk Google det til å se ut som om Pixel 7 bare var marginalt svakere enn Pro-modellen. Dette er ikke tilfelle, dessverre, da forskjellen mellom dem er større enn "oppgraderingen" fra Pixel 6 til Pixel 7. Den maksimale manuelle lysstyrken for Pixel 7 er den samme som i fjor på omtrent 460 nits, mens Pro-modellen er støtt opp til 580 nits. Maksimal automatisk lysstyrke er også mye høyere på Pixel 7 Pro, og når nesten 1600 nits for den samme 5 % vindusstørrelsen.

Når det gjelder strømeffektivitet, måler Pixel 7 nesten identisk med fjorårets Pixel 6. Imidlertid, i motsetning til Pixel 7 Pro, den vanlige Pixel 7 ser ikke en stor kraftstraff for å øke topplysstyrken, noe som gjør den langt mer effektiv. Ved Pixel 7s maksimale utslipp, som er hvit i full skjerm på 907 nits, bruker Pixel 7 Pro 50 % mer kraft enn Pixel 7 mens den bare har et 12,5 % større skjermareal. Dette er mer et vitnesbyrd om hvor strømkrevende skjermen til Pro-modellen er, og det tydeliggjør hvordan Pixel 7 kan ha lengre batterilevetid med mindre batterikapasitet.

Når vi går videre til oppdateringsfrekvensen, er det omtrent en 70-milliwatt strømøkning mellom 60Hz og 90Hz kjøremodus, eller omtrent 0,4% ekstra forbruk per time for Pixel 7s batterikapasitet. Men mellom 90Hz og Pro-modellens 120Hz er forskjellen nesten det dobbelte på 130 milliwatt. Avhengig av hvor mye du kan oppfatte forskjellen mellom de to, kan det å ha Pixel 7-skjermen på 90Hz totalt sett være det mer optimale oppsettet. Pixel 7 Pro har fordelen av et hybridoksid "LTPO"-panel som kan rampe ned til 10Hz, selv om forskjellen mellom 10Hz og 60Hz bare er omtrent 50 milliwatt.

Kontrast- og toneresponstesting: Uløselige svarte detaljer

Google bruker forskjellige toneresponskurver mellom Adaptive-profilen og Natural-profilen, som startet med Pixel 6-serien. Den ut-av-boksen adaptive kalibreringen bruker pseudo industristandard 2.2 gamma-respons, som gir fin, kraftfull kontrast i de fleste lysforhold. Natural-profilen bruker imidlertid den offisielle sRGB-toneresponsen, som har lysere skygger enn gamma-2.2. Du kan lese en mer dyptgående forklaring av forskjellene og kalibreringsrasjonale i min Pixel 7 Pro-skjermgjennomgang.

Pixel 7 sporer begge målene litt mørkere enn standard i sine respektive fargemoduser. I mange tilfeller gjør Natural-modusen faktisk en bedre jobb med å spore gamma-2.2, da Adaptive noen ganger bare kan se altfor mørkt ut. Dette blir et problem ved lavere lysstyrkenivåer, hvor profilens mørkere skygger fullstendig knuser skyggedetaljer. Fjorårets Pixel 6 fikk et lignende problem, om enn i enda større grad.

Jeg vil likevel anbefale å kjøre dette panelet i naturlig modus på heltid for å bevare mørke detaljer, mens Pro-modellen kan holde skygger under kontroll i adaptiv modus. Dessverre klipper begge fargemodusene nesten svart med minimum lysstyrke på Pixel 7, med klippefarger i naturlig modus under 3/255 intensitet og adaptive modus klippefarger under 8/255 intensitet. Dette vedvarer til og med opp til middels høy lysstyrke, noe som gjør denne telefonen svak for å se mørke filmer eller redigere mørke bilder.

Fargenøyaktighet og presisjonstesting: Mye mindre gråtonefarging

For en OLED som ikke er flaggskip, yter Pixel 7 relativt godt når det gjelder presisjon i gråtoner. Vår enhet viser for det meste svært lite fargetoner, med bare et mindre skifte mot grønt for mørkegrå. Sammenlignet med Pixel 6 er (manglen på) fargetoningen på dette panelet en enorm forbedring, og de fleste burde ikke kunne merke et skifte under de fleste forhold. Hvitpunktet er også konsekvent nøyaktig, og forblir nær 6500 K på alle lysstyrkenivåer

Når det kommer til nesten svarte gråtoner, ser det fortsatt ut til å være en betydelig mengde toning mot lilla under noen forhold. Dette er merkbart i veldig mørke scener, men krever at du er i et mørkt rom med middels til høy lysstyrke på skjermen. Noen mennesker kan også legge merke til et lite flimmer når skjermen bytter mellom 90Hz og tomgang ved 60Hz ved lav lysstyrke. Bruk av Natural-profilen kan hjelpe begge problemene ved å forhindre at gråtoner faller til problematiske luminansnivåer. Totalt sett har disse ikke vært et problem for meg ved normal bruk, og det har vært et klart steg opp fra fjorårets erfaring med Pixel 6.

Fargenøyaktigheten er suveren for både sRGB- og P3-farger uten at noen enkeltfeil er for problematisk. Under maksimal lysstyrke måler alle fargefeil under en ΔE-verdi på 8,0, noe som er svært sjelden å se for en telefonkalibrering. Merk at jeg bruker DeltaE ITP-beregningen i stedet for den eldre DeltaE CIE2000-beregningen som er sett i mange andre anmeldelser; den nyere metrikken er strengere og rapporterer feilverdier med omtrent tre ganger størrelsen på den eldre metrikken. Dermed er ΔE ITP-verdier under 8,0 anstendig nøyaktige, mens verdier under 3,0 (og over 1,0) bare merkes av trente observatører.

Store fargefeil kan sees ved maksimal automatisk lysstyrke, men det er fordi skjermen vil øke fargemetningen for å motvirke reduksjonen i farge fra gjenskinn. I praksis skal denne boosten resultere i mer nøyaktige farger under sterkt lys. Imidlertid er et skifte i fargetone tydelig for lilla og oransje farger (mot henholdsvis blått og rødt) på grunn av upresise tonejusteringer.

Google Pixel 7-skjerm: Siste tanker

Det er en håndfull genuint gode forbedringer på Pixel 7-skjermen, for eksempel poleringen av skjermens enhetlighet og gråtonefarging. Android 13s forbedrede HDR-avspilling er også til stede, om enn ikke så effektiv som på Pro-modellen. Men uansett hvor mye dette panelet er raffinert, klarer jeg ikke å riste av meg budsjett-OLED-følelsen. Den røde og blå skimringen under tilfeldig bruk føles foreldet for det som skal være selskapets nyeste basetelefon. Jeg forstår at Google underbyr de fleste andre selskaper med sitt prispunkt, men jeg tror på denne maskinvaren beslutningen gjør merkevaren billigere - ingen andre telefonselskaper som er verdt saltet sender sin hovedlinjemodell med denne typen OLED.

Det er umulig å tilfredsstille alle, men det ser ut til å være et prisgap for forbrukere som vil ha Googles minste, rimeligste premiumtilbud uten å betale ut $900 for "Pro"-modellen. Til syvende og sist er det prisklassen på $599 som setter Pixel 7 i en vanskelig posisjon. Du kan finne denne typen skjerm fra mange andre selskaper for minst $100 billigere. Faktisk, foruten den høyere oppdateringsfrekvensen, er Pixel 7 OLED knapt forskjellig fra det du kan få på Pixel A-seriens telefoner. På den annen side kan du egentlig ikke finne en telefon med bedre skjermteknologi med mindre du er villig til å legge til ytterligere $100 til Pixel 7s budsjett. Men gitt hvor tett basismodellen er priset til budsjett A-serien og hvor stort gapet er mot Pro-modellen, tror jeg det bare er fornuftig å promotere basen modell til en førsteklasses med et litt høyere prispunkt i stedet for dette rare high-end budsjett limbo-nivået - ellers kan Pixel 7 like godt kalles Pixel 7a Pro.