I det siste tiåret har teknologiselskapene blitt større enn noen gang. Av de ti mest verdifulle selskapene i verden etter markedsverdi, var de fem beste amerikanske teknologiselskapene. Det vil sannsynligvis ikke overraske deg at disse virksomhetene er Amazon, Apple, Alphabet (a.k.a. Google), Microsoft og Facebook.
I begynnelsen av et valgår er flere amerikanere enn noen gang bekymret for datasikkerhet, spesielt fra to navn på den listen: Google og Facebook. Siden Cambridge Analytica-skandalen har skutt opp fra mindre enn 30% til over 72%, si at Facebook har for mye makt. For første gang er det bare en liten prosentandel av mennesker som tror at selskapet til og med har en positiv innvirkning. Andre har et nøytralt eller til og med kynisk syn på teknologigiganten.
Er det slutten på Facebook? Mest sannsynlig ikke. Men endringer kommer snart, og de vil påvirke den og de andre teknologiske storhetene.
Hva er galt med Facebook?
Både Facebook og Google har sett en nedgang i forbrukernes tillit. Men Facebook bærer hovedtyngden av denne negative oppfatningen. For det første blir regulatorer stadig mer bekymret for størrelsen. Det de fleste fortsatt ikke er klar over er at Facebook også eier Messenger-, Instagram- og Whatsapp-plattformer.
Dette er til sammen 6,2 milliarder brukere eller omtrent 81 % av menneskene på jorden. Selv med tanke på duplisering av kontoen, er disse tallene svimlende.
Alt dette koker ned til Mr. Zuckerberg, som kontrollerer 60 % av selskapets stemmeberettigede aksjer. Jo mer du graver i det, jo flere problemer kan du oppdage. Facebook oppnådde ikke denne posisjonen gjennom innovasjon, men oppkjøp. Det kjøpte 50 selskaper for over 23 milliarder dollar, og skapte en sosiale medier juggernaut uten seriøs konkurranse.
De siste ti årene har ingen plattform vært i nærheten av å konkurrere med Facebooks antall brukere. Og den eneste nye konkurrenten dette tiåret var Snapchat.
Det er ikke bare størrelse. Det er hvordan Facebook håndterer data
Facebook kontrollerer en enorm mengde brukerdata. Denne informasjonen er ryggraden i Facebooks inntektsmodell. Den selger den til annonsører og, som Cambridge-Analytica avslørte, til forskningsfirmaer og politiske aktører. De brukte den til å målrette valg i USA og rundt om i verden.
Dermed stoler 3 av 5 amerikanere ikke på Facebook for å beskytte dataene deres. Og hvorfor skulle de det, når inntektsmodellen deres er avhengig av å selge data til høystbydende? Facebook har en fortsatt merittliste med å misbruke brukerdata og har fortsatt ikke gjort mye for å løse disse problemene.
Endring av tidevannet mot Facebook
Regulatorer har begynt å våkne og legge merke til økende bekymringer. 54 % av amerikanerne mener Facebook og andre teknologiselskaper trenger bedre regulering. Selv om det er et enda større antall, er 66 % for å bryte opp store teknologiske organisasjoner.
Interessant nok støtter både liberale og konservative disse tiltakene. FTC trapper opp og har begynt å undersøke Facebook og Google angående antitrust og andre saker. Det ga Facebook en bot på 5 milliarder dollar for sin rolle i Cambridge-Analytica. Nå følger lovgivere og regjeringer igjen nøye med på selskapet når neste valg nærmer seg.
For å være rettferdig, det er ikke bare Facebook
Facebook har fått mest oppmerksomhet. Men det er langt fra den eneste bekymringen for både det amerikanske folket og lovgiverne. Microsoft og Amazon har mer eller mindre positivt rykte. Men Google har blitt rammet av flere bøter. I fjor måtte selskapet betale rekordhøye 170 millioner dollar for brudd på lover om barns personvern.
Den europeiske union traff også Google med en bot på 1,5 milliarder euro for brudd på antitrustlover. Det stammet fra over ti år med aktiviteter mellom 2010-2019.
Store teknologibedrifter kontrollerer enorme mengder data, og regelverket har ennå ikke innhentet. Regjeringen brøt opp monopoler innen olje, stål og telekom. Det vil bevege seg mot å regulere hvor store og innflytelsesrike teknologiselskaper kan være.
Og selv om Amazon og andre giganter fortsatt har høye nivåer av tillit, betyr det ikke at de ikke er opp til sin egen andel av personverninntrengninger og andre bekymringer.
Hva bør du gjøre i mellomtiden?
La oss si at en demokrat som støtter å bryte et stort tekmonopol vinner valget i 2020. Men det vil ta år før de vedtar noen vesentlig lovgivning. I mellomtiden må du begynne å ta skritt for å beskytte personvernet ditt på nettet.
De siste årene har et betydelig antall amerikanere forlatt Facebook. Problemet er at enhver form for internettbruk involverer massedatainnsamling. Selv om du bestemmer deg for å avslutte sosiale medier, henter Google dataene dine i søk, Gmail, YouTube og dets andre apper.
Mens personvernkrigen raser, kan alle brukere dra nytte av ved å bruke en VPN. Et VPN eller virtuelt privat nettverk krypterer internettforbindelsen din. Det forhindrer innsamling av nettlesingsdata og beskytter nettlesingen din fra eksterne øyne. Selvfølgelig må du logge ut av kontoene dine for at det skal være effektivt. Men ved å bruke en VPN (Virtual Private Network) i kombinasjon med en personvernsentrert nettleser som Brave eller Epic Browser er den beste måten å surfe på nettet uten å mate tech-giganter med ekstra data.
Du trenger heller ikke gi opp å bruke søkemotorer. DuckDuckGo er en søkemotor med en policy uten sporing som gir utmerkede resultater og ikke selger noen brukerdata. Og hvis du må bruke sosiale medier, så begrens hva du deler på det. Bare legg ut ting du ikke har noe imot at en arbeidsgiver eller noen andre finner ut om deg senere. Og ikke del noe som kan føre til at identiteten din blir stjålet.
Hva er fremtiden til Facebook og andre tekniske giganter?
Foreløpig har ikke Facebook, Google og andre teknologigiganter mye å bekymre seg for. Selv om de amerikanske brukerne deres ikke vokser like raskt, ekspanderer de over hele verden. Og bøtene de får for personvernforskrifter er ikke så store.
Den store EU-boten som rammet Google i fjor, representerte for eksempel mindre enn 1 % av inntektene deres. Det gjør det mer symbolsk enn noe annet. I mellomtiden fortsetter disse selskapene å misbruke brukerdata.
Ikke vent på at lovgivere skal ta igjen og iverksette tiltak. Begynn å ta privatlivet i egne hender.