Apple har fjernet hodetelefonkontakten fra den nye iPhone 7, og mange mennesker er ikke fornøyde. Var flyttingen helt nødvendig for innovasjon? Eller går Apple bare tom for ideer? Nå som vi har hatt et par uker til å fordøye nyhetene og folk begynner å bli vant til sine nye iPhones, vil jeg gjerne gi en alternativ forklaring.
Tim Cook er en smart mann. Han er en leverandørkjedeekspert. Han vet hvordan man flytter varer, og han vet hvordan det skal gjøres. Mens Steve Jobs var en hensynsløs visjonær og selger av Apple-produkter, jobbet Tim Cook stille bak kulissene for å kontrollere kostnadene og faktisk gjøre produktene lønnsomme. Tim Cook vet hvordan man distribuerer produkter over hele verden, og fra et lønnsomhetsperspektiv var det et genialt grep å fjerne hodetelefonkontakten.
Her er grunnen: Apple kunne nettopp ha stoppet etter at den fjernet hodetelefonkontakten, erstattet den med nye Lighting EarPods, og inkludert en Lightning-til-hodetelefonkontaktadapter med hver iPhone 7. Men det gjorde det ikke. I stedet tok den det et skritt videre og introduserte et nytt produkt, de trådløse AirPods. Til en frysningsfremkallende $159 for et par, garanterer Apple nesten gjentatte kjøp fra folk som vil miste minst ett av dem. Det er her Tim Cook utfører en lærebokversjon av «Planned Obsolescence».
Planlagt foreldelse er praksisen med å kunstig begrense livssyklusen til et produkt for å maksimere salget. Dette kan gjøres gjennom en endring i stil (redusere den oppfattede verdien av den "gamle" modellen), eller gjennom systemisk begrensninger (som for eksempel at du ikke lenger kan koble til hodetelefonene dine og føle deg presset til å kjøpe nye kompatible tilbehør).
Jeg tror Apple er i en unik posisjon til å gjøre det bedre enn læreboken planlagt foreldelse, men jeg vet ikke hvordan en annen vei vil se ut (her er en begjæring som ber Tim Cook om å prioritere holdbarhet fremfor fortjeneste). Hvis Apple fokuserte på å lage super-holdbare produkter med oppgraderbare deler, ville det enten snuble mot ulønnsomhet, eller revolusjonere en hel kultur besatt av forbrukerisme.
Sistnevnte er nok for langsøkt og idealistisk, men så er det også en lynrask minidatamaskin i lomma.